Totalt antall sidevisninger

torsdag 7. april 2011

Fluen; Martina Gaux

Livvi og Villi er kjærester. Så får Livvi kreft. Hun kan ikke helbredes. Livvi og Villi velger forskjellige strategier for å takle situasjonen: Mens Villi legger håp i magiske fetisjer, har Livvi bestemt seg for å øve på begravelser. De avtaler at Livvi skal dø i Villis armer. Men så dør Livvi og Villi har ikke engang fått beskjed.
Men Livvi hadde ikke ringt.

DE hadde ikke ringt meg heller.

De ville ha henne for seg selv.

Sorg er familiesak.

Her blandes ingen inn, takk.

Martina Gaux leste en dag om ungdom som etterlyste bøker om sorg, og siden slapp hun ikke tanken. Nå har hun skrevet om hvordan en 15-åring opplever å stå alene når kjæresten dør. Dette er en bok om sorg som også bærer med seg stor varme og absurd humor, slik livet selv kan gjøre? Det er en bok å snakke sammen om, en bok som gir når alt er tomt og mørkt. En bok som forteller om noen som har gått veien før deg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar